Denne teksten sto først på trykk i en annonse i Hardanger Folkeblad 7. juni 2022.
Lørdag 28. mai feiret Romsdalsgondolen ettårsdag. Gondolen har blitt en stor suksess, med mange besøkende og store ringvirkninger for lokalsamfunnet. Varaordfører i Rauma for Senterpartiet, Magnhild Vik, forteller om nøkkelen til suksess i Rauma.
Et godt tilbud til lokalsamfunnet
Nå er banen klar, og den har til og med blitt vist stolt frem i Kompani Lauritzen. Hvor mange besøkende har egentlig Romsdalsgondolen?
– Vi hadde budsjettert med 71 000 besøkende i 2021, men det ble enda flere. Om lag 85 000 reiste med Romsdalsgondolen i fjor. I år har vi allerede passert 12 000, og har dermed hatt ca. 100 000 reisende siden åpningen for ett år siden, sier Vik.
Dette er helt sikkert et godt tilbud til turistene, men er det også et godt tilbud til lokalbefolkningen?
– I Rauma kommune bor det 7 000 mennesker, og hittil er det solgt 500 årskort. Det viser at gondolen er blitt et godt tilbud til lokalsamfunnet og regionen rundt – ikke bare til dagsturistene, forteller Vik.
Et mål på toppen – og en god prosess
Har du noen gode råd til oss i Hardanger?
– Det jeg har tro på, det er å ha et mål på toppen! Det vi har fått til i Åndalsnes, er en spektakulær restaurant med festsal på toppen. Restauranten blir et mål i seg selv – med lokal mat og lokale råvarer. Vi har knyttet til oss superflinke folk. Og med egen kokk- og servitørlinje på Rauma videregående skole, er restauranten også blitt svært viktig tilbud til lokal ungdom under utdanning. Dere har Hardangervidda og rein i tillegg, som Norge har et spesielt ansvar for å bevare.
Men det er også viktig å huske at prosessen er viktig, legger varaordføreren til.
– Det er ingen hemmelighet at en del var mot prosjektet, og vi hadde mange diskusjoner før beslutningen ble tatt. Men da vedtaket var gjort, jobbet vi sammen for å gjøre prosjektet best mulig. Samtidig er prosjektet blitt bedre, nettopp fordi noen stilte spørsmål. Alle diskusjonene vi har hatt har nok gjort prosjektet enda mer vellykket.
Gondol som spydspiss
Mange snakker om ringvirkninger. Kan du si litt om ringvirkningene i Rauma?
– Romsdalsgondolen var som en spydspiss. Nå ser vi at gondolen har bidratt til økt verdiskaping, økt omsetning og flere arbeidsplasser knyttet til reiseliv i Rauma. Det vi har fått til gjennom investeringen på rundt 300 millioner, er at andre tør å satse. Vi ser knoppskyting og vi ser store ringvirkninger. Vi må ha hotell og overnatting. Vi må ha et bredere tilbud til turistene, slik at de ikke reiser etter én dag, men blir her både dag to og dag tre.
Romsdalseggen har etablert seg som en «bucket list»-tur, i tillegg har vi Rampestreken, Trollstigen og Trollveggen. I Hardanger har dere Dronningstien og Trolltunga å tilby turistene. Hardanger Lift kan bidra til at turistene blir værende en dag ekstra.
– Vi må ha noe å leve av
Hvor bærekraftig er Romsdalsgondolen?
– Vi har tenkt bærekraft og innovasjon gjennom hele prosessen. Med heltre i bygningene, bruk av lokale leverandører, svært lite bruk av betong og ikke minst gjennom å borre ett hull med plass til vann, kloakk, fiber og strøm til toppen. Dette gjør at vi ligger helt i front, og har svært lite inngrep og sår i naturen.
Vik minner også om at bærekraft er et begrep som rommer mer enn bare klima og miljø.
– Det viktig å huske at bærekraft har tre pilarer: Miljø, økonomi og sosial bærekraft. Skal det bo folk på en plass, må vi ha noe å leve av. Da må vi utnytte de ressursene vi har – men på en måte som gjør at vi kan overlate plassen til kommende generasjoner i minst like god stand, avslutter hun
Romsdalsgondolen går fra sentrum i Åndalsnes til fjelltoppen Nesaksla i Rauma kommune. Pendelbanen er 1676 meter og den lengste i Norge.